20130927 bergny irene dahl miloteknologiordningen

Click here to load reader

  • date post

    12-Apr-2017
  • Category

    Documents

  • view

    504
  • download

    0

Embed Size (px)

Transcript of 20130927 bergny irene dahl miloteknologiordningen

PowerPoint Presentation

MiljteknologiordningenPilot- og demonstrasjonsanlegg for miljteknologi

VEKST I BEDRIFTER

Ml for miljteknologiordningen:

Skal fremme norsk miljteknologi og bidra til at norsk nringslivs konkurranseevne styrkes

Formlet med miljteknologiordningen er en styrking av norsk nringsliv ved hjelp av miljteknologi.. Og i den rekkeflgen! Verdiskaping milj.

2

Hvem kan ske?Sm, mellomstore og store bedrifter i hele landet

Siv Nr / Innovation NorwayHeidi Wider/ Innovation NorwayJohner

Heidi Wider/ Innovation Norway

Ordningen gjelder bde store og sm bedrifter i hele landet, ogs i sentrale strk.3

Hva er miljteknologi?Teknologier som forbedrer miljet, teknologi som er mer miljvennlig enn den teknologien som brukes i dag. Bde kunnskap og fysiske innretningerGettyimagesJohner

Johner

Miljteknologiordningen er tverrsektoriell, dvs. den kan brukes i alle bransjer, men den m gi en klart definert miljeffekt. Vi definerer miljteknologi:

Miljteknologi er teknologier som forbedrer miljet, teknologi som er mer miljvennlig enn den teknologien som brukes i dag. Bde kunnskap og fysiske innretninger. For eksempel:RenseteknologierOptimalisering av produksjonIT-lsningerFornybar energiTransportteknologiMiljvennlige produkterMiljvennlig produksjonsteknologiNy miljvennlig design

For bransjer med store miljutfordringer br dette vre svrt aktuelt.4

Tilskudd 2010 2013:

Utviklingsfase

Vi skal sttte anlegg som skal bygges og utprves under tilnrmet naturlige forholdProsjekter i svrt tidlig fase der hovedformlet er forprosjekt, konseptutvikling og laboratoritesting, prioriteres ikke

6

Heidi Wider/ Innovation Norway

Prosjekter i svrt tidlig fase der hovedformlet er forprosjekt, konseptutvikling og laboratoritesting, prioriteres ikke. (Dette kan vre prosjekter som kan oppn sttte i Norges Forskningsrd, eventuelt vurderes I forhold til etablererstipend hos IN)

Miljteknologiordningen skal sttte anlegg som skal bygges og utprves under tilnrmet naturlige forhold.

6

Viktige kriterier:Stor nyhetsgrad/ innovasjonshydeInternasjonalt vekstpotensialMiljeffekt skal dokumenteres, kvalitativ og kvantitativSttten skal vre utlsende, risikoavlastningGjennomfringsevne viktig, konomisk, administrativt og teknisk.Utvikling og investering i Norge Innovasjon Norges forml er verdiskaping i Norge.

Sttte til bedrifter som skal gjennomfre forskning, utvikling og innovasjon i forbindelse med pilot og demonstrasjonsanlegg.

Noen vurderingskriterier:

-Prosjektet skal ha stor innovasjonshyde/nyhetsgrad, og teknologien/tjenesten skal ha et betydelig vekstpotensial internasjonalt.

-Prosjektets miljeffekt skal dokumenteres og kvantifiseres.

- Som i alle andre prosjekter hos Innovasjon Norge s skal vr sttte vre en risikoavlastning, og det gis sttte opp til et niv der det er forsvarlig starte prosjektet utlsende. -Skerens gjennomfringsevne er viktig, og tiltaket skal bidra til utvikle bedriftens konkurransekraft. Her er en fullfinansiering av prosjektet viktig.

Ordningen gjelder utvikling og investering i Norge. Piloten kan st i utlandet, men det er bare de norske kostnadene som stttes. (Skal piloten bygges ved et verft i Kina er vi ikke interessert i betale for kompetanseoppbygging og arbeid der borte.)

7

Vre tjenesterRisikoln og tilskudd

Lavrisikoln

Etablerer tilskudd

IFU OFU

Miljteknologi ordningen

Profilering

Finansiering(8)

Rdgivning(7)Profilering(3)Nettverk(3)Kompetanse(3)

Tilskudd fra miljteknologiordningen til utvikling og demonstrasjon av lukket oppdrettsanlegg for sj

Aquafarm equipment

FOTO: Aquafarm Equipment

Oppdrettsanlegget (merden) er laget spesielt med tanke p hindre rmming av fisk og beskytte mot lakselus, alger, maneter. Gjennom kontrollert oppsamling og vannrensing kan anlegget ogs samle opp og rense utslipp av avfall fra fr og fisk. Fordi bunnen av tanken er formet som en trakt, ledes avfall som faller mot bunnen mot et avlp. Fra dette avlpet legges rr i sjen fram til spesielle behandlingstanker, der det bl.a. blir skilt ut slam og renset gjennom UV -behandling. Det rensede vannet kan ledes tilbake til sj i god avstand fra anlegget. Trrstoffet kan sendes til land, det det blir brukt til jordforbedring eller blir destruert. Prosjektet er et samarbeid med Marine Harvest.Marine Harvest fr skryt fra miljorganisasjonen WWF for ha forpliktet seg til innfre verdens strengeste sertifisering av alle sine oppdrettsanlegg innen 2020. Samarbeid med Aquafarm Equipment inngr i denne strategien.

Prosjektets totale omfang er p 50 mill kroner. Innovasjon Norge har bevilget 16 mill kroner til prosjektet.9

Erko Settefisk ASTilskudd fra miljteknologiordningen til fullskala lukket anlegg for drive frem laks p inntil ett kilo i store kar p land. Sjvann fra 70 meters dyp resirkuleres i lukket anlegg. Totalkostnad: 40 millioner kroner

FOTO: NOFITECH

Erko Settefisk AS fra Bergen har utviklet et fullskalaanlegg for drive frem laks p inntil ett kilo i store kar p land. Det skal skje ved hente sjvann fra 70 meters dyp og resirkulere det i lukket anlegg. -Kort fortalt betyr det at laksen tilbringer en strre del av sitt liv p land og dermed er mye bedre rustet til settes ut i vanlige merder i sjen. Det vil forkorte oppdrettstiden i merdene med ca. seks mneder, sier Leif Rune Pedersen. Tradisjonelle settefiskanlegg er beregnet for yngel opp til 100-250 gram, som settes ut i sjanlegg som smolt. I Erkos nye anlegg i Sagvg p Stord skal smolten vokse seg til strre, mer overlevelsesdyktig fisk med en vekt p 600-700 gram. -Gjennom forlenge laksens produksjonstid p land fr vi bedre kontroll p vannkvalitet, temperatur og smittekilder. Samtidig frer kortere tid i sj til redusert risiko for laksermming og gir mindre miljpvirkning for omgivelsene, sier Leif Rune Pedersen. Anlegget p Stord er kostnadsregnet til vel 40 millioner kroner. -Det er gjort mange tester p resirkulere sjvann i landanlegg, men ingen har forelpig tort gjre alvor av g i gang med bygging. Dessuten er det forbundet med en viss skepsis med tanke p sykdomsrisiko. Vi tror den risikoen er liten, gevinsten p sikt vil i vre yne vre overveldende positiv. Det er Erko Settefisk selv som eier tomtearealet i Sagvg, og selskapet er klar til starte byggingen straks lyvet fra Fiskeridirektoratet foreligger. I lpet av 2014 regner Pedersen med at den frste smolten kan hentes fra anlegget. 10

Free Energy ASHensikten med totalteknologien er danne en helhet for produksjon og utnyttelse av varme p en bedre mte enn dagens lsninger. Gratis solenergi vil direkte og indirekte kunne dekke opp til 90 % av husets behov av energi til oppvarming og varmt vann. Mlet er i fremtiden kunne oppn en null- til plusshus standard.

Seaproof solutionSSeaproof Solutions designs and manufactures cable protective systems for offshore wind.

Innovation Norway has contributed with 153 000.Illustration: SEAPROOF SOLUTIONS

12

Foto: Micro A

MicroA utvikler og bygge et pilot- og demonstrasjonsanlegg for produksjon av mikroalger

Et spennende prosjekt som fikk tilskudd fra Miljteknologiordningen i desember 2011 er MicroA AS. Tilskuddet p 9,6 millioner skal delfinansiere et pilot- og demonstrasjonsanlegg for produksjon av mikroalger. Mikroalgenringen er et ungt, men voksende felt i Norge. MicroA er et av de norske selskapene som har kommet lengst i utvikle reaktorteknologi. Foruten MicroA sine egne prosjekter vil et demonstrasjonsanlegg kunne skape positive ringvirkninger for andre norske selskap som har behov for testproduksjon av alger og algeprodukter.

I tillegg til sttten til pilot- og demonstrasjonsanlegget har MicroA, Borregaard, Marine Bioproducts AS og Aquabiotechnology AS ftt sttte til inng samarbeid med britiske aktrer om teknologisamarbeid. 13

Fedem Technology AS - Software for offshore vindkraft1,15 mill fra miljteknologiordningen 2010

Bilde: Fedem Technology AS : http://www.fedem.com/prosjekter/fornybar-energi

Marine Aluminium AS

- ny gangbro fra skip til offshore vindmlleMarine Aluminium AS5,2 millioner kroner fra miljteknologiordningen

Marine Aluminiums gangbro kan justeres bde i hyde og i avstand fra skip til vindmlle. Dermed kan lsningen brukes p forskjellige typer fartyer og til vindmller av forskjellig strrelse og konstruksjon. Lsningen MarineAluminium skal bygge vil benytte avansert blgekompensasjon, som vil utligne brefartyets bevegelser i blger og skal kunne hndtere blgehyder p tre til fire meter.

Tilskuddet fra Miljteknologiordningen til Innovasjon Norge gir oss mulighet til realisere dette utviklingsprosjektet, som vi har hatt p tegnebrettet i noen tid. Sier administrerende direktr Jan Johannessen i MarineAluminium AS.

Norske offshoreleverandrer har teknologi, kompetanse og erfaring som kan vre like relevant for produksjon av fornybar energi.

15

Store bedrifter: inntil 25 %Mellomstore bedrifter: inntil 35 % Sm bedrifter: inntil 45 %Tilskuddet kan kes i samarbeidsprosjekterSamordnes med skattefunn og annen offentlig sttte.

Hvor stort tilskudd kan gis?Yngve Ask/ Innovation Norway

Bedrifter som har utviklet ny teknologi kan ske tilskudd til pilot- og demonstrasjonsanlegg:

Store bedrifter -inntil 25 % tilskuddMellomstore bedrifter - inntil 35% tilskuddSm bedrifter - inntil 45 % tilskuddP visse vilkr kan det gis hyere stttesatser Samarbeidsprosjekter +15 %

Det er en ramme p 257 millioner kr til ordningen i 2012

Tilskuddet beregnes av de totale prosjektkostnadene.Sttten skal vre utlsende. Samfunnskonomisk lnnsom fr tilskudd, bedriftskonomisk lnnsom etter tilskudd.

16

Sknader:Lpende saksbehandling ingen sknadsfristFagnettverk - interntEkspertpanel - eksterntSaksbehandlingstid avhengig av kompleksitet, eventuell styrebehandling o.a.

www.innovasjonnorge.no

17

Forsker-prosjekter

Kompetanse-prosjekter fornringslivet

SkattefunnMiljteknologi-ordningenMarkedsendring

Miljteknologi-ordningenProsjektsttte og investeringstilskuddGrunnforskningIndustriellforskningEksperimentellutviklingDemonstrasjonMarkeds-introduksjonMarked

Markeds-introduksjonav nyteknologi

MarkedsendringEffektivforvaltningav energi-ressurserMiljvennligenergi-omleggingNrings-utviklingMiljvennligetransport-lsningerInnovasjons-prosjekter fornringslivet

Utviklingstilskudd

RisikolnForskningsrdetInnovasjon NorgeEnovaTransnova